Valen (Fallen)

Come death, dear death;
Kom død, kjære død;
give me a solution to all puzzles;
gi meg løsning på alle gåter;
give me a key and a magic wand,
gi meg nøkkel og tryllestav,
tie up the world's knots.
knyt opp verdens knuter.

Why in death, my friend, and there alone?
Hvorfor i døden, min venn, og der alene?
Why in the river of oblivion you plunge?
Hvorfor i glemselens elv du stuper?
Why in the dark, my friend, and there alone,
Hvorfor i mørket, min venn, og der alene,
are you looking for the friendly warmth of light?
søker du lysets vennlige varme?

Let me open the closed room,
La meg åpne det lukkede rom,
let me shake the hidden runes,
la meg riste de skjulte runer,
let me throw my spear,
la meg kaste mitt spyd,
in the middle of the troll's cold heart.
midt i trollets kalde hjerte.

Why in death, my friend, and there alone?
Hvorfor i døden, min venn, og der alene?
Why in the river of oblivion you plunge?
Hvorfor i glemselens elv du stuper?
Why in the dark, my friend, and there alone,
Hvorfor i mørket, min venn, og der alene,
are you looking for the friendly warmth of light?
søker du lysets vennlige varme?

Death was here first.
Døden var her først.
The forgetfulness finally prevails.
Glemselen seirer til slutt.
The dark gave birth to the light.
Mørket fødte lyset.
What more do you want to know?
Hva mer vil du vite?

Death, dear death! Death, my death!
Død, kjære død! Død, min død!
Forgetfulness has taken me.
Glemselen har tatt meg.
The darkness has subsided forever.
Mørket har senket seg for alltid.
What more can I know?
Hva mer kan jeg vite?
Come dead, dear death;
Kom død, kjære død;
give me a solution to all puzzles;
gi meg løsning på alle gåter;
give me a key and a magic wand,
gi meg nøkkel og tryllestav,
unlock the world's locked locks.
lås opp verdens låste luker.

Death was here first.
Døden var her først.
The forgetfulness finally prevails.
Glemselen seirer til slutt.
The dark gave birth to the light.
Mørket fødte lyset.
What more do you want to know?
Hva mer vil du vite?

Death, dear death! Death, my death!
Død, kjære død! Død, min død!
Forgetfulness has taken me.
Glemselen har tatt meg.
The darkness has subsided forever.
Mørket har senket seg for alltid.
What more can I know?
Hva mer kan jeg vite?

Vanvidd (Madness)

A terrified creature in the shadows,
En forskremt skikkelse i skyggen,
tattered and poor, but beautiful and rich,
fillete og fattig, men vakker og rik,
frightened and twisted, but no miserable wretch;
fælen og forvridd, men ingen stakkar:
she hides as best she can.
hun gjemmer seg så godt hun kan.

Hated by most,
Hun er forhatt av de fleste,
but loved by the best.
men elsket av de aller beste.

She gladly travels long (time) and long (distance),
Reiser gjerne langt og lenge,
she walks alone, barefooted in the dirt,
hun går alene, barbeint i skiten,
on unused ways, on overgrown paths,
på ubrukte veier, gjengrodde stier,
in animal tracks and dangerous lairs.
i dyretrakk og farlige leier.

Upwards, towards the edge of the sky
Oppover, til himmelens rand
carrying buckets full of madness.
i lasten; galskap i bøtter og spann.
The sky cracks when she arrives;
Himmelen revner når hun når opp:
the flock of sheep ends its hymn.
hymnen tar slutt for saueflokk.

Light hair, cunning smiles,
Lyse lokker, lure smil,
a blue gaze behind her shawl,
blåe blikk, bak sjalet
skin white as milk, teeth white as chalk.
melkehvit hud, kritthvite tenner.
Her laughter scares most of us.
Latteren skremmer de fleste.

Enhver Til Sitt (Each Man to His Own)

I follow my horse, into the forest.
Jeg følger etter hesten, inn i skogen.
Bleeding; wet from my own blood.
Blødende; våt nedentil av eget blod.
The feet feels heavier and heavier;
Føttene føles stadig tyngre;
a beating pain in the thigh.
en bankende smerte i låret.

The pants feel like plaster
Buksene har blitt som gips
around my legs, where the blood has dried.
rundt beina der blodet har størknet.

I fall, but get up again.
Jeg faller, men reiser meg igjen.
Staggering, limping, stumbling, falling.
Sjanglende, haltende, stumpende, fallende.
My hunt ends, in the wet moss
Min jakt når sin slutt, i den våte mosen
by the the lonesome bank of the moon lake.
ved månetjernets ensomme bredd.
The lonesome bank of the moon lake.
Månetjernets ensomme bredd.
The lonesome bank of the moon lake.
Månetjernets ensomme bredd.

Why must I test my destiny again and again?
Hvorfor må jeg prøve skjebnen igjen og igjen?
Why must I forget the pain when the wound heals?
Hvorfor må jeg glemme smerten når såret gror?
Why must I get used to a ruined body?
Hvorfor må jeg venne meg til en ødelagt kropp?
Why must I forget where I fell the last time?
Hvorfor må jeg glemme hvor jeg falt sist?
Why must I forget? Why must I forget?
Hvorfor må jeg glemme? Hvorfor må jeg glemme?
Why must I feel the old pain again (and again and again...)?
Hvorfor må jeg kjenne den gamle smerten igjen (og igjen og igjen...)?

One time, this time, I cannot get up again.
En gang, denne gang, går det ikke å reise seg igjen.
I remain there, in the wet moss, alone and dying.
Jeg forblir der, i den våte mosen, alene og døende.
I cannot get up, and I don't want to either.
Det går ikke å reise seg igjen, og jeg vil det ikke heller.
The moon is reflected in the surface of the lake and she blinks at me.
Månen speiler seg i vannoverflaten og blinker til meg.

The moon blinks at me.
Månen blinker til meg.
The moon blinks at me.
Månen blinker til meg.

The light intensifies.
Lyset blir sterkere.
The moon goddess comes to me.
Månegudinnen kommer til meg.

I am not cold anymore.
Jeg fryser ikke mer.
I am warmed by the moonlight.
Jeg varmes av månelyset.

Why must I test my destiny again and again?
Hvorfor må jeg prøve skjebnen igjen og igjen?
Why must I forget the pain when the wound heals?
Hvorfor må jeg glemme smerten når såret gror?
Why must I get used to a ruined body?
Hvorfor må jeg venne meg til en ødelagt kropp?
Why must I forget where I fell the last time?
Hvorfor må jeg glemme hvor jeg falt sist?
Why must I forget? Why must I forget?
Hvorfor må jeg glemme? Hvorfor må jeg glemme?
Why must I feel the old pain again (and again and again...)?
Hvorfor må jeg kjenne den gamle smerten igjen?

I am not cold anymore.
Jeg fryser ikke mer.
I am warmed by the moonlight.
Jeg varmes av månelyset.
I am not cold anymore.
Jeg fryser ikke mer.
I am warmed by the moonlight.
Jeg varmes av månelyset.

Budstikken (The Message)

La pilen vandre fra gud til gud,
Let the arrow travel from god to god,
i hele den hvide verden.
all over the wide world.
La pilen sendes fra hus til hus,
Let the arrow be sent from house to house,
til hele vår åsaslekt.
to our entire spirit kin.

Til hvert eneste barn av gudeætt.
To every child of divine kin.
Til hver eneste åsamann.
To every spirit man.
Økstid er her, og piltid.
Axetime is here, and arrowtime.
Spydtid er her, og sverdtid.
Speartime is here, and swordtime.

Finn brynjen frem, og hjelm.
Pick up your mail, and helmet.
Finn skjoldet frem, og sax.
Pick up your shield, and sax (sword).

Fortidens guder reiser seg,
The gods of the past rise,
fra gudeblodets evige minne.
from the memory of the divine blood.
Ubesudlet. Uforgiftet.
Undefiled. Unpolluted.
Åsgards røde gull. De er ennu her!
The red gold of the spirit garden. They are still here!

Hør Gjallarhornet kalle,
Hear the horn of sound calling,
til hver eneste åsamann.
to every spirit man.
Hør vinden stille suse;
Hear the wind howling;
ånder fra fortidens land.
spirits from the land of the past.

Gode ånder fra sinnets dyp,
Good spirits from the deep of the mind,
som ørkenguden aldri nådde,
never reached by the desert god,
fra forfedrelandets gamle kilde,
from the old source of the forefatherland,
fra den gamle Urdarbrønnen.
from the old well of esteem.

Valkyrjer vene. Fremmad for tjod og forfedreland.
Beautiful choosers of the fallen. Forwards for king and forefatherland.
Einherjer ekte. Samles til strid i åsaland.
True lone warriors. Gather to fight in the spirit land.
Hirden heil. Fremmad for vårt blod og all vår jord.
The entire king's guard. Forwards for our blood and all our soil.
Fylking fremmad! Fylking marsj!
Army forwards! Army march!

La pilen vandre fra gud til gud,
Let the arrow travel from god to god,
i hele den hvide verden.
all over the wide world.
La pilen sendes fra hus til hus,
Let the arrow be sent from house to house,
til hele vår vaneslekt.
to our entire beautiful kin.

Fortidens guder reiser seg,
The gods of the past rise,
fra gudeblodets evige minne.
from the memory of the divine blood.
Ubesudlet. Uforgiftet.
Undefiled. Unpolluted.
Åsgards røde gull. Vi er ennu her!
The red gold of the spirit garden. We are still here!

Gode ånder fra sinnets dyp,
Good spirits from the deep of the mind,
som ørkenguden aldri nådde,
never reached by the desert god,
fra forfedrelandets gamle kilde,
from the old source of the forefatherland,
fra den gamle Urdarbrønnen.
from the old well of esteem.

Fell den feige fiendeflokken;
Slay the cowardly enemy crowd;
jotner og trollpakk,
the hungry and chanting rabble,
gygjar og de som bryter eder.
sorceresses and breakers of oaths.
La deres blod gjødsle vår jord.
Let their blood fertilize our soil.